Andre verdenskrig inntar fremdeles en dominerende plass i den nordiske minnekulturen, og det kommer stadig ut en mengde sakprosa, fiksjonslitteratur, filmer og tv-serier med tema fra krigen. Med få personer som fortsatt er direkte berørt, og desto flere som har fått krigen overlevert som fortelling, er vi nå inne i en historisk fase som Marianne Hirsch kaller ‘postmemory’. Begrepet innebærer at erindringer ikke nødvendigvis består i det å ha egne opplevelser, men i det å bli inkludert i et erindringsunivers. Dette gjelder i første omgang personer med familierelasjon til de primære vitnene (familial postmemory), og i andre omgang også formidlere og fortolkere av krigshendelser (affiliative postmemory).

Familie- og generasjonsbegrepet har derfor fått en viktig funksjon i forskning som tar for seg minnekulturen rundt krigen, og studier av hvordan fortellinger blir overført i inter- og transgenerasjonelle prosesser, har stått sentralt (Sigrid Weigel, Astrid Erll). Karakteristisk for mange romaner med et slikt utgangspunkt, er at familie- og generasjonsforhold utgjør både et narrativt mønster og et tematisk omdreiningspunkt for refleksjoner rundt identitet, arv, ansvar og skyld. Men dessuten, viser det seg, blir generasjonsstrukturen ikke bare en modell for å forankre minnene i fortidige begivenheter, men også for å mystifisere dem. Jo lengre bakover i tid en fortelling strekker seg, jo bedre blir anledningen til å skape mystikk rundt spørsmålet om opphav og årsaker.

En trend som de siste par desenniene har fått en stor utbredelse, og som supplerer vitnefortellinger fra heltenes og ofrenes synsvinkel, er bøker med søkelys på overgriperen. Såkalt ‘perpetrator fiction’ har med mer eller mindre uttalt intensjon om å forstå gjerningsmannen og ondskapens beveggrunner, framstilt nazister og deres håndlangere med til dels stor detaljrikdom (Jonathan Littells De velvillige, Steve Sem-Sandbergs De fattiga i Łódź, Karl Ove Knausgårds Min kamp, bind 6). Noen av disse gjerningsmennene inngår nettopp i familie- og generasjonsstrukturer, og historiene deres er ofte fortalt fra et andre eller tredje generasjons perspektiv. Interessant nok er de nazistiske forbryterne og deres medsammensvorne ofte framstilt som seksuelt perverse personligheter, og deres forhold til kvinner og seksualitet framstår som en problematisk del av forklaringen på deres ondskap (Robert Eaglestone).

I dette foredraget vil jeg se nærmere på tre nordiske samtidsromaner som gjør familien til en narrativ grunnstruktur og gjerningsmannen til et sentralt motiv, og som spiller både på mytologi og patologisk seksualitet. Det gjelder for det første Steve Sem-Sandbergs roman Stormen. En berättelse (2016), som blander søskenparet Andreas og Minnas historier om en oppvekst på ei øy i Oslofjorden, sammen med historien om den nazistiske godseieren på øya. For det andre gjelder det Simon Strangers roman Leksikon om lys og mørke (2018), som blander den jødiske familiehistorien sammen med historien om bandelederen Henry Rinnans barndom og nazikarriere. Og for det tredje gjelder det Kjartan Fløgstads roman Due og drone (2019), som blander to familiehistorier med linjer fra krigen og fram til dagens post-terror-Norge sammen med historien om terroristen som forsvant fra fengslet. Jeg vil rette et kritisk blikk på hvilke spørsmål som motiverer fortellingene, hvilke temaer krigsminnene i disse romanene blir brukt til å belyse, og hvilke ulike anliggender i samtiden de uttrykker.

Unni Langås er professor ved Universitetet i Agder. Hennes kompetanseområde er nordisk litteratur med vekt på norsk litteratur i det 19., 20. og 21. århundre. Hun har vært opptatt av kroppens betydning, traumets betydning, forholdet mellom tekst og bilder, og hun har skrevet litteraturhistorie. Hennes nåværende hovedprosjekt hører inn under minnestudier, der hun undersøker framstillingen av andre verdenskrig i samtidslitteraturen. Siste bokutgivelser er Traumets betydning i norsk samtidslitteratur (2016) og Terrorizing Images. Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature (redigert sammen med Charles I. Armstrong, 2020).

page20image6350464